Det er i underkant av en kilometer til skolen. Nå som det er tørketid er det veldig støvete. På veien passerer vi geiter, noen kuer og en del esler. Det kommenteres at geitekillingene har vokst siden sist de så dem. Av og til er det også apekatter langs skoleveien. Det liker ikke barna, for apekattene kan noen ganger komme litt for nært. Da er det godt at det er en voksen som følger med på skoleveien. Noen gutter spiller fotball. Alle vi møter hilser. Noen sier ”Helå” (hallo), mens andre roper ”ferendj” (utlending) til oss.

På den norske skolen i Hawassa er det kun fem elever. Det er Marie i 1.klasse, Darara (Waqo) i 2.klasse, Ruth i 3.klasse, og Moses (Waqo) og Elisabeth (Pedersen) i 5.klasse. Disse fem elevene har tre lærere. Du tenker kanskje at det er luksus å ha så mange lærere for bare fem elever. Men faktisk er det nødvendig. Elisabeth kommer fra Danmark og har egne timer i dansk og matematikk. Derfor er det i realiteten fem elever på fem forskjellige trinn. Dette kan være en utfordring. Spesielt i timer hvor en lærer har 3 elever fra 3 ulike trinn samtidig og alle tre elevene skal ha forskjellig pensum. Da gjelder det å sjonglere tid og oppmerksomhet, slik at alle elevene får gått gjennom og gjort det de skal gjøre…

Et par hus bortenfor den norske skolen er det fem andre elever som har skole. Det er en amerikansk familie med tre skolebarn, og en tysk/sveitsisk familie med 2 skolebarn. De har sine egne lærere i de fleste fag. Tre dager i uken er de norske elevene sammen med disse fem elevene på morgensamling. I tillegg har de musikk, kunst og gymnastikk sammen. I begynnelsen var det litt vanskelig å ha morgensamlinger og timer sammen, fordi alt måtte foregå på engelsk. Men det at det er flere som en kan leke med i friminutt og flere når en skal ha lagaktiviteter i gymtimene er veldig positivt. Det er også morsomt å lære julesanger på flere språk. Barna holder nå på å lære seg ”Glade jul” på engelsk, tysk og norsk.

Kvart på ett er skoledagen over for de tre yngste elevene. Når sekken er pakket og avslutningssangen er sunget bærer det ned bakken fra skolen. Ved bunnen av bakken står en voksen og venter på barna som skal følges hjem. Det er varmt og støvete.  Hjemveien går for det meste i oppoverbakke. Når Marie og Ruth endelig kommer hjem er det ting som må gjøres før de er klar til å spise lunsj. De må hilse på sauene sine, Pontus og Edelsten og kanskje ta en sving i slenghuska før de er klar til å gå inn og sette fra seg skolesekken.